Vår gode venn og kor-kamerat Svein Åge Relling døde 25.08.2017, 56 år gammel, etter kort tids sykdom.
Svein Åge begynte i Sosialistisk kor I Trondheim høsten 1986 og var medlem der også etter at han ble medlem i kammerkoret Ang Passang høsten 1993.
Gjennom tålmodig felles korarbeid har Ang Passang vært ei raus og tett sammenknytta vennegruppe i mer enn tjuefem år. Svein Åge var en bærebjelke i koret – tydelig, pålitelig, lun, målretta og humørfylt som han var. Han spredte vennlig fortrolighet rundt seg i korhverdagen, og var alltid målrettet tilstede når det gjaldt. Med sin omtanke for koret og korsangen satte han en standard for oss andre.
Svein Åge hadde en meget god sangstemme, og han ble en bedre og bedre sanger for hvert år. Samtidig tok han ansvar for organisatorisk arbeid for fellesskapet – slik som da han (etter lang nøling) tok på seg vervet som økonomiansvarlig, i et kor med veldig flat struktur: ‘- Eg får vel gjere det eg, då – sunnmøring som eg er…’ Og så ble han ved det vervet år etter år, på en forbilledlig og grundig måte.
Svein Åges innsats har vært avgjørende i forberedelser og planlegging av korets virksomhet. Ikke så reint få av Ang Passangs konserter og samarbeidsprosjekter, også utenlands, er blitt realisert takket være vår kasserers teft for finansieringsmuligheter, søknadsfrister og gjennomføring. Våre felles, gode turopplevelser på reiser til Barcelona, Venezia og Rovinj er eksempler på dette.
Først og fremst vil vi likevel huske Svein Åge for våre felles hverdager, med hans glede over sangen, og hans tålmodige konsentrasjon om det å synge i kor. Han la ned mye arbeid i å øve og kom alltid forberedt til korøvingene.
På den måten var Svein Åge avgjørende i bygginga av et langvarig fellesskap. Kammerkoret Ang Passang har møttes stort sett hver uke, med gleder, sorger, noter og unoter. Der kunne vi alltid møte Svein Åge, med hans lette tenorstemme, og stadig i utvikling.
Der fant vi ham, presis til øvelse, godt forberedt til helgeseminar, tidlig ute til fest, blant de absolutt aller siste heim fra netter med sang og dans, og alltid mer sang. Der var han, nysgjerrig, åpen og med pågangsmot. Der var Svein Åge, med sitt lune smil og sin underfundige humor, klar til felles innsats.
Vi har fått nyte av det Svein Åge hadde å by på som sanger og medmenneske. Nå mangler det en stemme på korøvingene, en som bidro til at vi innimellom var et veldig godt kor, en som stadig løftet sangen vår slik at det ble sant: Sammen er vi mer enn summen av hver enkelt av oss.
Svein Åge var en musiker. DET ville han antakelig vært uenig i sjøl, hvis vi hadde sagt det til ham. Men musikeråra, kunstneråra, hadde han. Og han behandla den med respekt.
For oss i Ang Passang har Svein Åges sykdom og bortgang et uvirkelig skjær over seg. Vi har mistet en tone i akkordene, men står samtidig igjen i dyp takknemlighet. Svein Åge satte familien og familielivet høyt, men delte samtidig raust tida si også med oss, med alt han hadde å by på som sanger og medmenneske.
Det uvirkelige får oss til å stoppe opp:
Hysj! Hør, lytt…… Det er noe der, inni sangen du kan høre når du snur deg etter lyden av Svein Åges stemme. En klang, en stille tone… lyst, lett, sangen gir rom. Kom med, du og…
Vi lytter, må holde pusten, og snur oss.
Og vi er takknemlige over det vi fikk oppleve sammen med deg. Takk, kjære venn Svein Åge.
1 kommentar til “Ved veis ende …”